Garden Nyeggen ble etablert av Ola Eriksson, f. 1688.

1660 – 1700

• 1660-åra: Ca 440.000 innbyggere i Norge, hvorav 30.000 i byene.
• Enevoldsmonarki i Danmark-Norge. Lokalt selvstyre fantes ikke.
• 1695: Epidemi/farsott fører til store dødstall. 1696: Uår og medfølgende sult. Mange døde.

Lokalt:

• 1722: Smeltehytte ble bygd ved Straumen i Alvdal og innevarslet ei ny tid. Bonden ble i tillegg bergverksarbeider. Nye seder og skikker trengte inn. Smeltehytta ble nedlagt ca 1790.
• 1727: Alt krongods i Alvdal var kommet over på bøndenes hender, etter å ha vært eid av byborgere/rikfolk.
• På 1700-tallet ble Solør og Odalens fogderi skilt ut fra Østerdalen.

1700 – 1750

• Forventet levealder er 35 år.
• 1735: Sabbatsforordningen: Bøter om man forsømte gudstjenesten uten skjellig grunn. Ble ikke bøtene innbetalt, ble synderen stilt i gapestokken 1-3 timer, halve tiden før og halve tiden etter gudstjenesten.
• 1741: Opprettelse av et fattigvesen i Akershus.
• 1750: Husmannsforordningen: Krav om skriftlig kontrakt, for å gi husmannen en viss rettssikkerhet, dog en stadfestelse av deres posisjon nederst på bygdesamfunnets rangstige og som slaver for bøndene.
• Økt trelastproduksjon. Bruk av fossefall. Skogene blir mye mer verdt.  
• Sterk økning i bergverksindustrien.
• 1738: Første alminnelige skolelov i Norge. Omgangsskole. Krav til læreren; kunne sin kristendom, kunne lese og skrive (!) og ellers være skikket.

Lokalt:

• 1722: Smeltehytte ble bygd ved Straumen og innevarslet ei ny tid. Bonden ble i tillegg bergverksarbeider. Nye seder og skikker trengte inn. Smeltehytta ble nedlagt ca 1790.
• 1727: Alt krongods i Alvdal var kommet over på bøndenes hender, etter å ha vært eid av byborgere/rikfolk.

1750 – 1800

• 1769: 723.000 innbyggere i Norge. Mindre enn 10 % bodde i byene. Bønder utgjorde 60 %, husmenn 30.
• 1754: Forordning om at husmannsfolk ikke fikk ha mer enn to barn over 16 år hjemme. Hensikten var å sikre bønder og rikfolk billige tjenestefolk. Tjenerne skulle til enhver tid gjøre alt arbeid bonden bestemte og de skulle ikke ha fridager. Lønna skulle gis i kost og penger, evt. klær i stedet for penger.
• Slutten av 1700-tallet: Stadig flere kornmagasiner rundt om i Norge, for å sikre tilgang på korn i bygdene.
• Poteten kom til Norge, opprinnelig fra Sør-Amerika. «Potetprester» talte sterkt for at bøndene skulle dyrke den. Dette tok særlig fart i nødsårene under Napoleonskrigene.  Potet og sild reddet mange liv.

Lokalt

• Alvdal: Vedhogsten tiltok, for å levere til kullproduksjon ved smelteverkene.
• 1789: Stor-Ofsen, den største flommen i Glomma i moderne tid.

1800 – 1850

• Befolkning 1801: 883.000. 95.000 var tjenere, de fleste i alderen 15 – 30 år og ugifte.
• I 1801 var ei av fire jenter flyttet hjemmefra tolv og et halvt år gamle, guttene var tre år eldre.
• Gjennomsnittlig levealder økte fra 1800 til 1870 fra 35-40 år til 50 år. Årsaker: Fredsår, bedre tilgang på mat (jordbruket ble mer produktivt, fiskeriene utviklet seg), mindre epidemier, mindre sosial ulikhet. Konsekvenser: Overbefolkning på landet, husmangel i byene, økning i husmannsvesenet, stor utvandring til Amerika, særlig USA.
• Napoleonskrigene. Kontinuerlig krig i Europa 1802 – 1815 (Waterloo). Danmark/Norge på den tapende side (Frankrike/Napoleon). Norge ble et forhandlingskort for stormaktene og kom i union med Sverige (Kieltraktaten).  Norge fikk dog mye mer selvstendighet enn under Danmark.
• 1811: Universitetet i Oslo ble etablert.
• Lin var den vanligste tekstilen i Norge. Med industrialismen og spinneriene kom bomullen. Først i England, fra 1820 til Norge.
• 1837: Formannskapslovene innførte det lokale selvstyret. Her kommune skulle ha et formannskap og et representskap (kommunestyre). Få hadde stemmerett. Makta i bygda hadde de største arbeidsgiverne, de største gardbrukerne og prestene.
• Haugianerbevegelsen. Den første landsomfattende bevegelsen organisert uavhengig av statsmakten. Ble en opposisjonsbevegelse mot kirkas makt og samtidig startet Hauge mange bedrifter (sagbruk, møller).
• 1860: Ny skolelov. Fra omgangsskole til kretsskoler. Lesetid: Minst 12 uker i udelt skole, 9 uker i 2- eller flerdelt skole.
• Mange på landet byttet ut årestuer med vanlige stuer med jernovn eller peis.

Lokalt:

• Slaget ved Trangen i april 1808. Svenskene kom over Åsnes Finnskog og ble stoppet ved Trangen, før Flisa.  
• Kirkebrannen i Grue 1822. 117 personer brant inne. Brannen medvirket til en ny lov om at dørene i alle offentlige bygg skal slå ut.
• 1818: 2 jordmødre tilsatt for Solør-Odal.
• Tanelli Veteläinen (Daniel Tyskeberget), 1778 – 1856. Bodde i Tyskeberget på Åsnes FInnskog. Stor bjørnejeger, skjøt over 100. 

1850 – 1900

• Folketall 1865: 1,7 millioner.
• Mellom 1865 og 1930: 780 000 nordmenn utvandret, dvs. mer enn en tredel av befolkningen. Likevel økte befolkningen i Norge på samme tid grunnet stor nedgang i dødelighet.

• Marcus Thrane startet arbeiderforeninger 1848 og utover. Krav om reformer (allmenn stemmerett, reform av allmueskolen, bedring av husmennenes kår). Thrane ble dømt til 4 års tukthus.
• I 1840 åra: Ivar Aasen reiste rundt i Norge og samlet dialekter. Han skapte et vitenskapelig grunnlag for et eget, norsk skriftspråk, landsmålet (nynorsk fra 1929).
• 1854: Landets første jernbane åpnes; Oslo – Eidsvold (bilde av lokomotivet «Caroline», det tredje eldste i bruk i verden i dag).
• 1898: Alminnelig stemmerett for menn over 25 år.

Lokalt

• Sønsterud skole ble opprettet på Kjellmyren 1858. 1872 kjøpes eiendommen Smørbøl for nytt skolebygg. 1900: Vedtak om at ny skole skal bygges på Sønsterudhaugen (nåværende plass). Erik Olson var lærer til 6.mars 1913.
• 1857: Ordentlig veg fra Flisa til Sverige, over Finnskogen, ble bygget. 
• Fra 1861 til 1993 gikk dampbåten “Solungen mellom EIdsfossen i Våler og Norsfossen i Brandval. Den betydde tidsmessig mye på transportsektoren, inntil jernbanen kom til Flisa i 1893. 
• 1863: Gjesåsen kirke ble reist. 
• 1872: Opprettelse av stilling for distriktsdyrlege i Solør.
• 1877: Oppstart av meieri i Åsnes.
• I denne perioden bygges veger og bruer ut og transport blir lettere.

Bilde fra den skola Erik var lærer ved (til 1913 (se Øvre Solørs historie) + bilde fra arbeiderbevegelsens lokale(r).

• De første slåmaskinene kom til Solør ca 1890, først alminnelige 20 år senere.
• 1893: Jernbanen fra Kongsvinger til Flisa åpnet
• 1890-tallet: Steinindustri, med utvinning av Åsnesgranitt, ble startet. Den ble brukt til bl.a. monumenter og pyntestein. 
• 1893: Etter at jernbanen kom til Flisa, begynte lasskjøringen med hester fra bl.a. Sverige til Flisa, for videre befordring med tog til bl.a. Kristiania/Oslo. Ruta gikk over Sønsterud. Lastebilene overtok på 1930-tallet, da vegene ble bedre. 
• Ca 1900: Elektrisiteten kom til Åsnes. Det tok mange tiår før alle grender hadde. 

1900 – 1950

• 1913: Alminnelig stemmerett for kvinner.
• 1915: Lov om 10 timers arbeidsdag. Ferie ikke vanlig. 
• 1916: Lovfestet rett til fire dagers ferie med lønn i jern, metall- og bergverksindustrien. 
• 1919: Lov om 8 timers arbeidsdag, maks 48 timers arbeidsuke. Rett til ei uke ferie. 
• 1919: Mottakere av fattigstøtte fikk stemmerett.
• 1916: De Castbergske barnelover (uægtebørn-loven). Ga barn født utenfor ekteskap rett til å arve etter sin far. 
• Tjenestepikene minker sterkt i antall. Andre muligheter fristet mer.
• 1935: Den første Hovedavtalen mellom arbeidsgiversida og arbeidstakersida. Fastslår retten til å være fagorganisert. 
• 1936: Arbeidervernloven: Rett til ni feriedager med full lønn. 
• Etter 1945: Veldig store fødselskull.
• 1947: Den første ferieloven i Norge: Rett til 3 ukers ferie, minst to sammenhengende. 
• 1947: Statens lånekasse for utdanning etableres. Kanskje det viktigste tiltaket for å gi mulighet til sosial mobilitet?
• Rasjonering av varer både under krigen og flere år etterpå. Fritt kjøp av biler ble tillatt først i 1960.

Lokalt:

• Rundt 1908: De første bilene kom til Solør (bruke bildet av Humberen?)
• 1910: Solørbanen fullføres til Elverum.

Arbeiderbevegelsen i Solør [lage egen ramme]

1896: Aasnes arbeiderforening, Solørs første, ble stiftet. 500 medlemmer på kort tid. Erik Olson aktivt med fra begynnelsen og var også ei periode leder. I tur og orden ble andre arbeiderlag opprettet over hele bygda.

Arbeiderpartiet i kommunestyret: 1899-1901: 1 repr, 1905-1907: 8. 1908-1910: 12 av 24 repr. Erik Olson ble valgt til varaordfører. 1917-1919: 19 av 28 representanter.

Kommunestrukturen i Solør – historikk [Lage egen ramme]

1837: Hof kommune, som også omfattet Åsnes og Våler og deler av dagens Grue kommune. 

1849: Hof delt i to; Åsnes og Våler ble skilt ut som egen kommune.

1854: Åsnes og Våler ble delt i to selvstendige kommuner.

1963: Hof slås sammen med Åsnes, med navnet Åsnes.

 Gjesåsen, med Sønsterud gård som kommunal fra 1895, var kommunesenteret i Åsnes til ei stund etter at Solørbanen kom.  

Før Facebook og SMS 🙂 Her er en innbydelse Jan og Solveig fant på Vestbakken, der de bor:

Fra ei erindringsbok av en Gunder Paulsen, som vokste opp i Solør, født 1821. Boka er veldig interessant mht. tidsbilder, både skolegang og dagligliv. Han beskriver kostholdet på hverdagene i sitt hjem, som nok var en litt over gjennomsnittet. Tenker at dette kan settes i tidsbolken fra 1800 – 1850:

“Forfrokost: Stomp, og undertiden Rugbrød eller Fladbrød med Smør. Frokost: Sild og Velling, eller hakkede Potetes med Jevning paa af Melk  og Bygmel, eller Fløtgrøt (Grød af Blandkornmel med Fedt paa). Til Middag: Grød og Surmelk, til Eftesvel Potetes og Suppe eller Sild, til Aftens Velling med sur Mysmørost eller lidt sur Melk i og derhos Sild og Brød til Arbeidsfolkene.”

Om Solungen. I 1860: reiste Åsmund Olavson Vinje gjennom Solør. I hans bok Ferdaminne frå sumaren 1860 beskriver han solungen slik: 

“Folk på desse kantar er so kvikke og modige at dei lett forløper seg, og derfor må dei liksom sova imillomåt. Dei er kalla Noregs franskmenn og det er ikkje eit so usant ord endå, for den seige norske bonden er ikkje så jamt å finna her. Det er liv og lett omtanke, og det er fleire bønder som les tidende her enn kanskje på nokon annan stad i landet, i minsto er dette tilfellet i Åsnes, som er utruleg langt framme både med husstell og jorddyrking og den heile levemåten.”

Solørdialekta – smakebiter [Egen ramme]

Eks. på verb-bøyning: Å ta, tæger, tog, har tigi.

Vi har y-en, men vi benitter’n itte.

Å gå på høinnklaka pleigsle.

Blea med leppa/øra.

Här er det voli?

Tæpp atte dæra.

Bilder

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 0008: Humber 1908-modell. En av de aller første bilene i Solør. Den er fremdeles på vegene. Tilhører Gruetunet museum/Norsk Skogfinsk Museum.
• 0009: Fra Kjellmyra 1913. Av de 3 fremste husene er “Amtsskolen” til venstre (det Erik var med og kjempet fram), i midten lokalet “Kjellvang” og fremst til høgre “Trudvang”, stedets kinolokale. 
• 0010: Sønsterud gård, som ble kommunegård 1895. Sønsterud var da kommunens administrasjonssenter, fram til Flisa tok over etter den store veksten grunnet jernbanens framvekst. 
• 0011: Programmet fra middagen i anledning “Aabningen af Kongsvinger – Flisabanen 1.november 1893. 
• 0012: Fra et poptidsskift 1967 (The Monkees). 
• 0013: Mange ulike annonser i farger. Vet ikke årstallet sikkert, men trolig rett etter krigen
• 0014: Fedora-sæpen (1928)
• 0015: Kjøp norsk
• 0016: Skandinaviske Amerikalinie 
• 0017 mangler
• 0018: Kongsvinger nye bilselskap (rutetabell – 1928)
• 0019: NRK radioprogram 1946 (kontrast til vår tids overflod av kanaler og forstyrrelser)
• 0020: Stillingsannonser (1937)
• 0021: Annonse kjøleskap (1952)
• 0023: En genialisk oppfinnelse (kam)
• 0025: Norges-melk (1928)
• 0026: Ferguson traktor (1952)
• 0027: Wascator (vaskemaskin) (1952)
• 0028: Annonse Oscar Wiik (1936)
• Penal fra 1950-tallet – var i samme mail som lærebøkene nedenfor

Skolebøker fra Erik Olsons lærertid (mail 1)

• Lærebog i Den almindelige Geografi til Brug for vore Latinskoler og Seminarer, Erslevs Forlag 1868 (tenker at den er noe Erik kan ha hatt da han gikk på seminar i Asker). 
• Norges Historie i Fortællinger for Skolen og Hjemmet, ved O. Jensen, Kristiania 1900. 
• Naturkundskap, av O. M. Grande, 1914. 

Ditto mail 2

• 3482: Lærebog for Folkeskolen, ved Nordahl Rolfsen, 1909. 
• 3483: Baardseth’s Sangbok for skolen og hjemmet, 1907. 
• 3484: Programhefte for Skolekringkasting. Norske sendinger høsten 1937.