Erik og Pauline

Eriks liv

Erik Olson Nyeggen, f. 28.02.1844 på Nyeggen, død 03.12.1934 i Åsnes. Han ble uteksaminert fra Asker seminar med svært god eksamen [link til attest kommer her].

Før eller under seminartiden var han omgangskolelærer i Alvdal. Videre var han huslærer på Graff og Møystad i Elverum i 2 år og en tid lærer ved Egnund skole i Alvdal. Han ble i 1874 gift med Pauline Pålsdatter Strålberg fra Alvdal, f. 04.12.1849, død 25.08.1922.

Erik fikk skjøte av sin svigermor Anne Eriksdtr. Neby (“Tronds-Anne” fra Tynset) på Larsbakken og Trondsbakken omkring 1880 og slo dem sammen til én gård, Bakken. I tillegg kjøpte han bruket Moen (Egnunden nedre) mot føderåd til enka der, Ingrid Pedersdatter. Både Ingrid og Anne var dermed på føderåd og det står i bygdeboka at Erik ofte hadde mer enn nok med å holde dem forlikte. Han rakk såvidt å bygge nye uthus på Larsbakken før familien flyttet til Åsnes. Svigermor Anne flyttet sannsynligvis med, og er i folketellingen 1910 bosatt der – er det fra slike forhold uttrykket kommer “svigermor ble med på lasset?”

I xx ble han lærer på Smørbøl i Gjesåsen i Åsnes. Skolen ble senere flyttet til Sønsterud, der han arbeidet til han gikk av for aldersgrensen.

Familien bodde først i en tømmerbygning på Salterud, ved gården Skjæret ikke langt fra Gjesåsen kirke. Erik sørget for at det gamle hovedhuset på Hammer ble reist. Egil Hammer forteller at det ble reist som et interessefellesskap. Erik bodde aldri selv på Hammer.

Den første som bodde på Hammer var en Busk fra Skalbukilen. Han hadde alkoholproblemer og «drakk seg fra gård og grunn». Etter dette kjøpte Einar Hammer, Esters mann, gården.           

Paulines liv

Pauline Pålsdatter Strålberg fra Alvdal, f. 04.12.1849, død 25.08.1922. Hennes mor Anne Eriksdtr. Neby, også kalt Tronds-Anne (1824-1912), hadde tre ekteskap og x barn. Da hun fikk Pauline var hun 25 år gammel og i sitt første (?) ekteskap.

Forholdene var små, ingen prevensjon og giftermål mellom søskenbarn var ikke uvanlig: Paulines halvsøster Marit (f.1860) giftet seg med Erik Olson’s bror, Anders; Eriks søster Anne giftet seg med Paulines søskenbarn, som også het Erik…Erik Erikson Straalberg, altså også han fra Straalberg gård.

[Trenger stoff]

Arbeiderbevegelsen

Erik må ha sluttet å bruke navnet Nyeggen før 1896 da han meldte seg inn i arbeiderbevegelsen som Erik Olson. Storebror Ola hadde overtatt gården i 1874. Odels- og åsetesretten sa at gården skulle gå udelt i arv til eldste sønn, og at gården kunne tas tilbake på odel innen en viss tid om den hadde gått ut av familiens eie. 

Det vi vet er at de ble uenige om arveoppgjøret enten i 1874 eller 1889. Erik fikk bare smuler med begrunnelsen at han var den eneste av dem som hadde fått penger til utdanning. Ifølge Egil Hammer skal Erik ha sagt at det skyldtes av han var den eneste det var verdt å påkoste utdanning (kilde: Ester og Egil Hammer).

Vi har antatt at skiftet av navn fra Erik Olsen Nyeggen til Erik Olson hadde med arv eller politisk ståsted å gjøre – eller kanskje begge deler. Han var uansett ikke på godfot med familien.

Erik var aktiv på en rekke områder utenom lærergjerningen. Han ble tidlig politisk engasjert og var med i en rekke foreninger og hadde flere tillitsverv, deriblant formann i Aasnes arbeiderforening. Han var mye rundt og holdt foredrag og kjempet for arbeiderbevegelsen ved valg. Han ble i to perioder valgt til «forligskommissær».

Flere av Eriks barn har fortalt at han var snill og brydde seg om de som ikke hadde det så bra. Han var gavmild mot mange og stilte også flere ganger som kausjonist.

Arbeiderbevegelsen var i sterk framgang i begynnelsen av 1900-tallet. Erik deltok aktivt i denne kampen.  I heftet «De første arbeiderlag i Solør-Odal», av Ivar Færder, 1910, nevnes Erik flere ganger, mest detaljert her:

«Almindelig stemmeret som programsak kom atter fore til behandling i møtet den 14de mai 96. Lærer Erik Olson fra Gjesaasen holdt et foredrag, hvori han klart fremholdt det nuværende klassesamfunds store forskjel paa oplysningens omraade, idet nogle faar bedre oplysning og dermed hæver sig op og utnytter de mindre oplystes arbeidskraft til egen fordel, mens disse kun skal oplyses til at bli træller. At disse ikke skal faa være med og lægge sin stemme i urnen var aldeles uretfærdig, ti den store masse av landets indvaanere er sat utenfor den dag, da kommunens og stortingets repræsentanter skal vælges, skjønt disse etter evnen at dømme, bærer de største byrder i samfundet. Derfor, uttalte taleren, var den almindelige stemmeret en ret, som arbeiderne maatte kræve. Talen mottoges med stort bifald.»

I «Årbok for Glåmdalen 1966», finnes artikkelen «Da småkårsfolk i Åsnes bygde skole for amtet. En kulturbragd fra århundreskiftet», av Egil Toreng omtales Erik:

«Skolesaken ble reist på et møte i laget 30.mars 1899, og det var lærer Erik Olsson som tok opp spørsmålet. Foranledningen var at de ambulerende amtsskolene etter hvert ble permanent plassert, og amtet (fylket) hadde sendt en henvendelse til Åsnes om kommunen kunne tenke seg å skaffe lokaler for skolen. Dette var en anledning man ikke måtte la gå fra seg, mente Olsson, som var medlem av skolestyre og herredsstyre. Og ville ikke kommunen bygge hus for skolen, så fikk arbeiderforeningen gjøre det!» Etter at herredsstyret bevilget 1100 kroner, amtet det samme og arbeiderforeningen kroner 200, startet byggingen og skolen ble ferdig i rekordfart!»

Eriks navn står på en bauta reist av Arbeiderforeningen i Åsnes på Skomakerhaugen ved Kjellmyra idrettsplass. Det nedlegges krans på denne bautaen den 1.mai hvert år. Der står:

“Til minne om arbeiderveteraner Anton Eibak, Erik Olson, Aug. Embretsen, Jon G. Moe”

Fra folketelling 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037062002148

Tilsvarende fra 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036409002409

I 1910 var det bare Anne av barna som bodde igjen og gårdsgutten Hilmer. I begge folketellinger bodde mor til Pauline der på føderåd: Anne Eriksdatter.

Huslegården

Kilde: Åsnesboka, 1.bind, gitt ut av Åsnes kommune 1953. G.nr 41, b.nr 1 i Gjesåsen, Åsnes Kommune.

Erik Olson kjøpte Huslegården på Sønsterud i Åsnes kommune i 1916. Mer om Huslegården nedenfor.

Huslegården er en gammel gård, kanskje helt fra vikingtida. Den eldste navneformen var Huskarlagardr, dvs huskarens gård. Navnets opprinnelse kan komme fra at en storbonde har gitt gården som en gave til en av sine trufaste «huskarler». Gården er nevnt i et diplom fra 1453. I 1578 ble navnet forenklet til dagens navn. Den første kjente oppsitter var Olluff (1577), som var selveier.

Alt i 1665 hadde mange gårder i Gjesåsen og hovedsognet setre eller utslåtter på Finnskogen (Haraldsåsen i Kynndalen), deriblant Huslegården.

Etter den store nordiske krig (1700 – 1721) steg skogene i verdi og rike bymenn utnyttet situasjonen til å sikre seg realverdier.  Skogspekulasjon ødela gården ved at mange skogteiger og setrer ble solgt og i 1889 var en del av gårdens skog spredd på mange navn. 

Ved folketellingen i 1801 var det 3 familier på Huslegården. De siste av den gamle ætten reiste til USA omkring 1880.

Etter gamle tradisjoner skal det ha vært et slags ettermarked (mart’n) når det var over på Grundsetmart’n i Elverum, som har ei 400 år gammel historie. Den lokale Håkon Trangsrud har nyttet tradisjonsstoff i denne visa:

Status 1953: Til hovedbølet hørte  40 mål innmark og buskapen er 3 kyr, gris og noen høner.

Status 2019: Det finnes i dag kun ett hus på gården; det gamle fjøset. De andre husene ble revet i slutten av 1960-tallet.

Huslegårdens areal tilhører gården Hammer, dit en av Erik Olsons døtre, Ester, ble gift. Det eldste huset på Huslegården var stabburet. Det er flyttet til gården Hammer.

Et høgsete med vakre utskjæringer skulle være et minne fra gårdens storhetstid i det 17.århundre. Dette finnes ikke lenger.

Etterkommere

Erik og Pauline fikk tilsammen 7 barn.

1. Ellen, f. 28.11.1876, død 27.06.1962, gift med Simen Larsson Strålsjøhaug i Alvdal (1876-1965). De reiste til Stanley i Wisconsin 14.4.1889, men flyttet tilbake til Alvdal, deretter på nytt til USA 28.08.1903 – og returnerte nok en gang. Mange utvandrere trivdes ikke i USA, så det kan være grunnen. Det sies at Ellen var mye sur/bisk og Simen hadde magesår og dårlig helse i mange år. Etter at han ble pensjonist flyttet han alene til Trondheim. Deres barn og våre foreldres søskenbarn:
   1. Marit, f. ?, døde som spedbarn i USA.
   2. Lars, f. 15.07.1904, død
   3. Marit Pauline, f. 19.10.1907, død 30.05.1990. Gift med Martin Bjørkedal i Bjørkedalen i Volda kommune. Våre tremenninger: Ellen Pernille Brøgger, f. 24.03.1943. Dag, f. 29.05.1944, død 08.05.1994. og Sigbjørn, f. 16.09.1949, som bor på hjemgården i Bjørkedalen.
   4. Ester, f. 29.11.1909, død 09.03.2002. Gift med Einar Hammer, f. 24.11.1905 i Gjesåsen, død 1995. Våre tremenninger: Egil Sverre, f. 09.12.1936. Gift med Inger Lise Tøraasen fra Sjøli i Gjesåsen, f. 31.01.1946 Gjesåsen, Karin Elisabeth, f. 14.04.1940, gift med Roar Nielsen fra Oslo og Finn, f. 17.08.1945, gift i 2.ekteskap med Kathrine Lundstrøm, bor i Oslo.
   5. Erik Lars, f. 12.06.1915, død 1980. Gift med Randi Haug fra Flisa. Iflg. Roar W Olson hadde Erik hatt poliomyelitt som barn og hadde vanskelig for å gå. Siden de var jevnaldrende og var på ferie hos bestefar Erik samtidig, hadde de kontakt helt til Erik døde.
2. Olaf, f 18??. Døde som lite barn.
3. Anne, f. 16.06.1881, død 03.04.1963. Ugift. Bodde på Huslegården hele sitt liv. Her bodde også den svenske drengen Hilmer Andersson, men tok etter hvert etternavnet Huslegården. Han var en bygdeoriginal, som snakket «rett fra levra», ikke alltid vellykket. [Har bilde av de to.]
4. Olaf, f. 14.12.1883, død ?. Utvandret til USA, gift med en irsk/fransk kvinne. Barn: Jeanette, gift Stephens, visstnok 2 eller 3 sønner. Data ukjent.
5. Paul, f. 29.04.1886, død 22.03.1948. Gift med Margit, f. Brandvold 03.06.1885 i Kongsvinger, død 16.12.1963. Fire barn:
   1. Eva, f. 09.10.1912
   2. Roar, f. 29.08.1916
   3. Ingrid, f. 17.06.1919, og
   4. Gerd Aslaug, f. 14.11.1923.
6. Aslaug, f. 21.01.1889, død 04.12.1921. Ugift. Hun hadde nerveproblemer og ble sendt til Sverige for behandling. Der tok hun livet sitt ved drukning.
7. Egil, f. 1891 (1892?), død 1892.